Hovedregelen
To tredjedeler av formuen etter deg er pliktdelsarv for barna dine. Pliktdelsarven er likevel aldri større enn 15 ganger grunnbeløpet til hvert barn eller hvert barns linje (arveloven § 50). Med grunnbeløpet per 1. mai 2026 er taket kr 2 048 235 per barn.
Det som ikke er pliktdelsarv, er den frie delen. Den kan du fordele slik du vil i et testament — til en samboer, til andre familiemedlemmer, til venner eller til en organisasjon.
To eksempler
Eksemplene gjelder noen uten ektefelle eller samboer med arverett, og med grunnbeløpet per 1. mai 2026 (kr 136 549).
Formue på kr 3 000 000 og to barn
- To tredjedeler er kr 2 000 000, altså kr 1 000 000 per barn — under taket på kr 2 048 235.
- Den frie delen er kr 1 000 000.
Formue på kr 9 000 000 og ett barn
- To tredjedeler ville vært kr 6 000 000, men taket er kr 2 048 235.
- Pliktdelsarven er derfor kr 2 048 235, og den frie delen er kr 6 951 765.
Barnebarn
Er et barn død, går barnets del til barnets egne barn, med lik andel på hver gren (arveloven § 4). Taket på 15G gjelder per barns linje — ikke per barnebarn.
Ektefelle og samboer
Ektefellen har egen arverett, med en minstearv på fire ganger grunnbeløpet når det er barn (arveloven § 8). Minstearven kan ikke tas bort ved testament (arveloven § 10). En samboer som har, har hatt eller venter barn med deg, har rett til fire ganger grunnbeløpet (arveloven § 12). Se hvem som arver deg uten testament.
Hva kan du bestemme om pliktdelen?
Du kan ikke gi bort pliktdelsarven, men du kan for eksempel bestemme at arven skal være barnas særeie, slik at den holdes utenfor et eventuelt felleseie i barnas ekteskap.