Arverekkefølgen
Uten testament går arven til slektninger i en fast rekkefølge. Bare den første gruppen som finnes, arver.
- Barn og barnebarn (livsarvinger). Barna deler likt. Er et barn død, går barnets del til barnets barn (arveloven § 4).
- Foreldre, søsken, nieser og nevøer. Foreldrene arver likt. Er en av dem død, går den delen til deres etterkommere — søsknene dine og deres barn (arveloven § 5).
- Besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn. Lenger ut i slekten går ikke arveretten (arveloven § 6).
Er det ingen arvinger etter loven og ikke noe testament, går arven til frivillig virksomhet til fordel for barn og unge (arveloven § 76).
Ektefellen
- Når du har barn: ektefellen arver en fjerdedel, men minst fire ganger grunnbeløpet — i dag kr 546 196 (arveloven § 8).
- Når du ikke har barn, men foreldre eller søsken: ektefellen arver halvparten, men minst seks ganger grunnbeløpet — i dag kr 819 294 (arveloven § 9).
- Når det ikke finnes noen av disse: ektefellen arver alt (arveloven § 9).
Ektefellen kan også ha rett til å sitte i uskifte.
Samboeren
Samboere arver ikke hverandre etter loven — med ett unntak: har dere, har dere hatt eller venter dere barn sammen, har gjenlevende samboer rett til arv på fire ganger grunnbeløpet, kr 546 196 (arveloven § 12). Uten felles barn arver samboeren ingenting uten testament. Les mer om testament for samboere.
Passer dette for deg?
Hvis ikke, er det et testament som endrer det. Med testament kan du fordele den frie delen slik du vil, og har du ikke barn, kan du bestemme over alt — innenfor ektefellens minstearv. Svar på noen spørsmål og se hvem som arver deg.